fredag 23. juli 2010

Livin la vida loca I NAXOS!!


Mitt hus disse to ukene <3



Vi er på Naxos!
Jeg, Mannen og 18 andre!
Vi skal feire bryllup til min pappa og han sin herlige kjæreste. Kone.
;o)


Fantastisk!!




Naxos.



Ha to fine sommeruker, med fantastisk vær! (håper vi)

;o)



Vi har fint vær ihvertfall!

Men som vi nordmenn er godt vant med å si; Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær! ;-)


Au Revoir!






tirsdag 20. juli 2010

Jeg, i paradis..

Ville bringebær!
Jeg har funnet mitt paradis. Hver morgen går jeg ut i hagen med herlige hunden og spiser litt førfrokost. Den består av alt det spiselige jeg har i min hage. Ihvertfall alt det som er modent!

Jeg har ville blåbær rett bak huset,



og jeg har "tamme", amerikanske blåbær, som er plantet, foran huset.



Jeg har markjordbær, og andre jorbær.



Jeg har bjørnebær,

Og til neste år håper jeg at solbæra vil vise seg på denne busken.
Jeg har epletrær. Ett gammelt, og to ikke så gamle.

jeg har et plommetre.




Og to morelltrær, med nesten alt for mye moreller på.
Jeg koser meg!



fredag 16. juli 2010

"Åhherreli, jeg vil ikke!"

Jeg er egentlig veldig forsiktig og pysete. Jeg er som regel den første som backer ut når det kommer til stykket, den som bruker en halvtime på å komme seg ut i sjøen (18 grader) og den som står på bakken med måpende munn når de andre når de kjører berg og dalbane.

Men nå har jeg fortjent medalje.

Jeg sa ja til å bli med på Paintball. Eller, jeg sa ikke helt ja. Jeg har, av en eller annen merkelig grunn, alltid hatt lyst til å spille Paintball. Kanskje samme merkelige grunnen til at jeg alltid har hatt lyst til å være i militæret. Men som jeg har skjønt blir i tøffeste laget for meg.

Så jeg tok på meg masse klær, og med meg masse klær. Jeg tenkte: I tilfellet jeg er så modig, så skal jeg ihvertfall være forberedt!

Det går ikke an å være forberedt på noe sånt.

I det man kommer inn på området, skjer det er eksplosjon i kroppen. Hjertet banker vilt, er nesten på vei ut gjennom brystet, svetten siler, og all fornuft i hjernen skriker: JEG VIL IKKE, JEGVILIKKE, SHITSHITSHIT! NEINEINEI!

Men så... klarer man plutselig å skyte tre stykker! Seieren bobler i kroppen og man heiser knytteneven og roper: YESS!! Jeg er i gang!!


Helt til man får en forferdelig påminnelse om at man er utenfor sin trygge ramme og hverdag. En kraftig salve treffer rett på innsiden av låret, rett over kneet.



11 cm langt, 8 cm bredt..
No need say more..
Det var gøy å spille Paintball. Adrenalinet passet ganske godt på meg.
Men jeg vet at neste gang trengs det mye overtalelse før jeg går med på å spille. Og den gangen kommer også alt i kroppen til å skrike: NEI! Du kommer til å dø!
Jeg kommer til å grue meg, og jeg kommer til å angre.

tirsdag 13. juli 2010

Når det ikke er varmt ute, går vi inn..


Nå begynner endelig ting å falle på plass her omkring. Så dette blir de første bildene inni vårt nye hus!






Vi har arvet, eller fått, et gammelt skatoll av foreldrene til Mannen. De hadde ikke plass selv, og ingen av søstrene til Mannen hadde heller ikke plass. Da spurte de oss, og jeg nølte ikke før jeg sa ja. Og etter en liten tenking, så fant jeg ut hvor skapet kunne stå. Vi fikk det mot den betingelsen at ikke vi gjorde noe med det, men beholder det sånn det er. Og det står ikke meg imot! :o)








Jeg syns det er utrolig gøy med arvegods, spesielt sånt som dette. For når vi hadde fått det inn i hus, kikket jeg oppi skuffene. Og i den ene skuffen er det jammen skåret inn noe tekst! Foreldrene til Mannen var ikke klar over det, og syntes funnet var like gøy som meg. Om ikke enda gøyere. Det står noe jeg ikke klarer å tyde, men jeg gjetter på ett navn. Og så står det: 18de April 1888.
Mest sannsynlig er det datoen det er laget og hvem som har laget det. Og sånt syns jeg er utrolig spennende. Jeg håper jeg klarer å finne ut nøyaktig hvem dette er. Vet bare at det kommer fra gården til oldefaren til Mannen, men ikke noe mer.
Skatollet er etter min hoderegning da 122 år gammelt! :o)
Jeg har ett annet møbel som er omtrent samme alder. Det er spisebordet mitt som er 130 år gammelt. Tror jeg.



Ha en fin helg!


torsdag 8. juli 2010

Om å være ærlig..




Dette har skjedd:
Jeg og min mamma deler en fasinasjon for Slettvoll. (For min del aner jeg ikke hvor den kommer fra, da den ligger litt høyere i prisklasse enn det jeg foretrekker).
Da mamma fylte år, og var travelt opptatt med husbytte, tenkte jeg at en liten oppmerksomhet fra Slettvoll kunne være en fin gave. Men som sikkert de fleste vet, så koster en liten oppmerksomhet fra Slettvoll en stor sum. Det endte opp med at jeg kjøpte et gavekort pålydende 400 kr. (Hos Slettvoll registrerer de gavekortene på mottakers navn inne på pc'n, så får man bare med seg et enkelt kort hvor det bare står til og fra)
Strålende fornøyd går jeg ut av butikken, setter meg i bilen og kjører hjem. Men som et lyn fra klar himmel slår det meg; mamma flytter fra et stort hus, til et som er mindre. Hun har allerede nok problemer med å få plass til alle sine ting, og så kommer jeg her med enda mer!? Dobbelsukk, hvor fjern kan man være...
MEN - Enkel løsning på problemet; jeg beholder gavekortet, og mamma får et deilig måltid ute med sine tre barn. Det må da passe midt i blinken for ei mor hvis to av barna bor for seg selv?
Midt i blinken både for mamma og meg. Jeg får en god unnskyldning overfor mannen til å gå og handle på Slettvoll ;o)



I går:
Mannen blir motvillig med inn på Slettvoll, da jeg påstår innstendig at "det tar bare to min!"
Jeg saumfarer butikken etter noe jeg kan bruke 400 ,- uten de store ekstra kostnader. Mannen oppdager fort en fin kurv, til den nette sum av 390,-.
"Joo, den var grei den" sier jeg, etter såvidt et lite kast med øynene i mannens retning.
"Skal bare se hva mer de har", sier jeg
Jeg oppfatter ikke mannens sukk, og det at han sikkert tenker "skal bare, skal bare".
Når øynene begynner å bli slitne og lei av å kikke på alt for høye prislapper, og mannen for lengst har gått ut, plukker jeg med meg kurven og går til kassa. den var da tross alt veldig fin, og ganske rimelig i forhold til de andre kurvene som koster 690, 870 og enda mer.
Jeg: Hei! Jeg har et gavekort her, som ligger inne på dataen tror jeg..? Det står registrert på Ellis Eliassen. (Som fra nå av er min mor)
Butikkdama: ja, skal vi see........hm...
Jeg (litt mer usikker): Jeg tror det ligger på dataen. Han mannen som ekspederte meg sist, skrev det inn på dataen, og ga meg et kort som ikke så ut som gavekort. Derfor trodde jeg at jeg ikke trengte å ta med kortet. (sannheten er at dette har jeg mistet, da det nesten er ett år siden det ble kjøpt)
Butikkdama: Et sånn kort? (viser akkurat det kortet jeg fikk)
jeg: Ja! akkurat sånn :o)
Butikkdama: Jeg finner deg inne på dataen, men jeg kan ikke se at du har noe utestående.
Jeg blir på dette tidspunkt litt overgitt over meg selv som eller utallige veskebyttinger i løpet av året, har klart å miste kortet.
Jeg: Det er egentlig min mor. Jeg kjøpte gavekortet pålydende 400 kr til henne, men så ombestemte jeg meg, og ga henne noe annet, og beholdt gavekortet selv.
Butikkdama: Jeg tror deg, men jeg klarer ikke finne noen ting på henne.
Etter mye om og men, henter butikkdama butikkmannen og forklarer situasjonen. Om Ellis Eliassen og gavekort og blablabla..
Vips! Butikkmannen trykker noe, og i forbauselse utbryter butikkdama: Hvordan gjorde du det!?
Butikkmannen, eplekjekk, blunker: Jeg skal vise deg etterpå.
Opptrinnet betød at mannen fiksa problemet, og jeg pustet lettet ut da jeg fikk bevist at butikkdama hadde all grunn til å tro meg, da jeg alltid snakker sant.
Butikkdama: Men hvor mye koster kurven? syv.....? (hundre var nok fortsettelsen)
Jeg viser lappen hvor det står 390.
Butikkdama: Nei, denne er feil! Det var alt for lite!
Jeg synes det begynner å bli nok spenning for dagen, og ser med et ødelagt håp i øynene etter butikkdama som forsvinner bort til de andre kurvene. Lommeboka venter på lønning, og mannen er ute av syne. hm..
"Nei, det stemmer visst! Det står det på de andre kurvene også! Det var utrolig billig!" halvveis roper butikkdama på tvers av butikken.
Kurven ble med meg ut av butikken og inn i bilen. Jeg sitter med en O.K. følelse etter at jeg fikk bevist at jeg snakker sant, noe jeg alltid gjør når jeg er ute blant folk.
Når vi parkerer hjemme, og kurven skal inn i varmen, oppdager jeg plutselig at det står 700,- på prislappen! OI! Men hva i all....?
Butikkdama hadde nok rett i at den egentlig kosta 700, noe som var hennes første instinkt. Hva tallet 390, som står på andre siden av lappen, står for, vet ikke jeg. Da det er sånn ,- tegn etter 700, og ikke noe sånn ,- tegn etter 390..
Gjort er gjort, og elg er elg sier jeg!
For et varp! :o)

onsdag 7. juli 2010

Let them eat cake



I min lille, søte hjemby er det en cafè. Cafeen passer i størrelsen sin veldig bra til byen. (Som for øvrig er så liten at det ikke er mange årene siden den fikk bystatus).
Cafeen er bitteliten med sine seks små spiseplasser inne, og noen flere ute.



Men det den ikke har på størrelsen tar den igjen i sjarmen. Du skal lete lenge etter et like sjarmerende sted. Masse deilig mat, friske salater, utallige kaffetyper og for å ikke snakke om brødene! De herligste brød, som de får fra et så fantastisk sted som kalles Drømmeplassen. Og brødene smaker akkurat så godt man skulle tro når det kommer fra et sånn sted.





Jeg elsker å spise på sånne plasser, eller bare ta en liten kaffe som tar mange timer å bli ferdig med. Alle byer burde ha minst èn cafe hvor det er en nytelse å gå, både for smakssansen og synet. Her er min favoritt i min by :o)
Ha en fin dag!


mandag 5. juli 2010

U N I K Fotoutstilling



Søsteren min, som er fotograf, har samarbeidet med to hun kjenner som er grafiske designere. Det har resultert i en utstilling som er utrolig interessant og veldig stilig. Smilet lå ikke langt unna hos meg, og på noen av bildene kom til og med latteren frem. Så utrolig fasinerende!













Har du lyst til å ta en titt på flere av fotograf Hanne sine bilder,
så går du inn her,
og har du lyst til å ta en titt på flere av de grafiske designerene
Stephanie og Kristian sine arbeider
så går du inn
her.
Enjoy!



søndag 4. juli 2010

Give away hos Et bikkjeliv






Give away hos Et bikkjeliv!
Premie er denne stilige puten fra Bloomingville!

fredag 2. juli 2010

Hylleblomstsaft (oppskrift)

Det er det beste jeg vet! Og lett å lage :o)
Tidligere så har dette vært en mor-datter ting, da det var mamma som lærte meg hvordan jeg skulle lage det. Men i år var det min jobb å sørge for at søsteren min lærte seg det!


Dette er en fantastisk nydelig tørsteslukker om sommeren. Perfekt å ha med seg i båt, på piknik og kanskje aller mest som gave. Alle blir strålende fornøyde når man kommer med en flaske hjemmelaget hylleblomstsaft. (Ihvertfall de som liker det! Tihi)





Og her er den berømte oppskriften:

30 blomster (skjermer)
2 kg sukker
2 pk sitronsyre (eller vinsyre)
2 l vann
2 sitroner i skiver
Hell sukker , sitronsyre, sitroner, og blomster i en balje. Hell over kokende vann (Jeg har bare kokt opp i vannkoker). Rør det godt ut, sånn at alt sukkeret har smelta. Så skal dette stå i tre dager, før du siler safta.
Det er litt viktig å skylle blomstene hvis det er lus på.
Når det er klart, så er det bare å blande ut i vann, og nyyte.. :o)
Jeg syns enkel oppskrift blir litt lite saft, så jeg pleier å doble, og av og til enda mer.