lørdag 27. mars 2010

Påskemorgen slukker ihvertfall min sorg!

Påska er her, og den skal nytes! Jeg elsker krimmen på tv, jeg elsker appelsiner og kvikk lunsj, jeg elsker hyttekosen og jeg elsker ferien.
Og- jeg elsker å få fine påskeblomster av mannen. Spesielt etter en litt slitsom dag, og jeg kommer hjem til blomster og ferdig middag. Nydelig! :o)

Før påska så var jeg med to gode på brukt og antikkmesse. Der var det uhordelig mye å velge mellom, og også masse folk. Det er utrolig hvor mange folk det er på sånt. Og noe som er enda mer utrolig er å komme bak ei dame, som tar med seg det jeg er på utkikk etter. Jeg følte meg rett og slett litt snytt, og kjente konkurranseinstinktet vokse!



Men tapet veltet i meg da jeg valgte å gå ferdig runda, istedet for å løpe foran henne. Jeg kunne gjort det, men nyskjerrigheten holdt meg vel litt igjen. Det kunne jo hende jeg gikk glipp av en skatt!


Og skatter fant jeg. Som vanlig. En av mine gode venninner la merke til et utrolig fint bord, og heldig for meg så ble det med titten for hennes del. Jeg studerte, fikk pris, pruta (!), og kom hjem med mitt kommende nattbord til det nyegamle huset. Hipp hurra!


Min herlige lillebror drar til Spania, og tar med seg
hjem steiner til sin steingale søster.
Er det rart jeg er glad i han?
:o)
Håper alle får en NYDELIG påske, med nydelig vær!!









tirsdag 16. mars 2010

Med folie på vinduet, og smil i hjertet!











Etter utallige morgentimer med dårlig søvn, har jeg endelig funnet løsningen!


Jeg fryktet en stund at jeg hadde arvet et fælt A- og B-menneskegen av mamma. Hun kan gjerne legge seg seint, men så klarer hun ikke å sove lenge. Hvilket som betyr mange netter med fire-fem timers søvn. I tillegg reagerer hun på stråling som holder henne våken.


Jeg kjente på følelsen over å ha blitt likedan. Jeg kan være dårlig på å legge meg i helgene, men så våkner jeg jammenmeg i halv åtte tida!
Hjernen sendte ut alarmsignaler, for jeg liker nemlig ikke å stå opp halv åtte på en lørdags morgen!










Men etter runder med meg selv har jeg forstått det. Det er lyset! Kroppen har blitt for godt vant med det gode, men også triste, mørket. Så når da lyset kommer på -poff!- en gang på morgenkvisten, så sier det også -poff!- i hodet mitt. Hjernen som tydeligvis fortsatt er i vintermodus, gir signal til kroppen om at nå er det laangt over stå-opp-tid!


Men herreli så lang tid det skal ta å skjønne sånt! Her har jeg gått rundt og trodd at kroppen min faktisk likte dette deilige lyset! Hvem lurer hvem? Tankene mine sier fortsatt at de liker det.



Men hvis du tror at dette innlegget bare handler om lys, (igjen), så må du tro en gang til!



For selv om vi har masse deilig lys, så har vi fortsatt mørke kvelder, som gjør det lettere å titte inn i naboens hus.


Vi nordmenn er nyskjerrige og vi nordmenn liker å verne om vårt privatliv. Vi liker privatliv, og vi liker lys.


Det flotteste jeg da kan tenke meg er vindusfolie! Det er et fantastisk alternativ til gardiner eller persienner. Det er super enkelt å feste på vinduet, og så ser det bra ut.


Lyset slipper inn, men det gjør ikke nyskjerrige naboer! ;o)








<--- Jeg har denne typen på badet mitt. Jeg kjøpte den for et par år siden, og er like forelsket i den enda. Jeg elsker fugler, og kjenner et lite smil i hjertet hver gang jeg ser på den.





Alle foliene du ser her er fra Strøssel Design. Sjekk ut strosseldesign.se hvis du ønsker en litt mer spennende vindusfolie, til badet eller soverommet eller et annet sted.


Bare vær obs på at foliene fra denne nettsiden har svenske mål. Og svenske vinduer er litt annerledes i målene enn norske. Jeg løste dette ved å bruke folien på halve vinduet :o)





Nå skal jeg kose meg med frustrerte fruer!


søndag 7. mars 2010

Neste uke kommer kanskje krokusene frem...?

Lyset stimet gjennom gardinene. Klokka viste ni, og den nye søndagen var så smått i gang. Vi dro oss ut av lune dyner, og gardinene ble trukket vekk. Lyset strømmet inn, på tross av at det var overskyet.
Skyer, som så ut som var malt med akvarell, hang lett på himmelen.
Beistet av et dyr viste oss tydelig at "ja, jeg har hørt dere. Ja, jeg er våken. Og ja, jeg må på do!".
Vi gikk tur i skogen. Skogen jeg elsker. Skogen jeg elsker mest på våren, sommeren og høsten, og litt på vinteren.
Fire bein trasket tungt i snøen, og fire bein hoppet lett i snøen.


Turen ble etterfulgt av en lang frokost. Akkurat sånn frokost man skal ha på søndager.
Peisen ga forsiktig varme, koppene hadde varm drikke og sinnet koste seg kraftig i Jo Nesbø sin utrolige verden. Jeg leser Panserhjerte for tiden, og den sluker meg. Fullstendig. Jeg glemmer tid og sted, og at peisen vil ha mer ved.
Men i dag var det annerledes. Noe dro meg ut av denne finurlige Nesbø-verdenen.
Jeg fikk en liten solstråle på nesa. Og når jeg dro øynene opp fra skriften og ut i stua, fikk jeg meg en gledelig overraskelse. Hele stua hadde fått et nytt lys. Et nytt lys med skinn. Solskinn!



Etter noen iherdige trykk på mobilen, spant hånda fort rundt med en visp i grepet. Ikke lenge etter strømmet gjestene på, og de ble servert rykende, ferske vafler. Av Toro sin egen oppskrift. Tilsatt litt ekstra dæsh.

Vi flyttet de solhungrende kroppene våre ut. Kalde benker fikk varme, og vi fikk våre D-vitaminer.
Vi fylte øynene med sol, magen med vafler og delte gode historier. Vi sa hei til naboer som ruslet forbi, koste med katten Åshild og så hvem som klarte å treffe søppelbøtta med snøball først.
Gradestokken i skyggen viste åtte grader, og vi var alle enige om at våren var i anmarsj.



Flotte roser jeg fikk av min flotte kusine
For første gang på lenge kan man faktisk se ut av veluxvinduet på badet, og taket er fritt for snø.
Neste uke kommer kanskje krokusene frem? ;o)
Man kan da håpe.....

Håper alle har hatt en helt fantastisk solfylt søndag, og at uka blir like flott!!