lørdag 14. august 2010

Utblåsning på innpust







Min eneste blomst som det fortsatt er blomster på.

Har satt den i ett lite stettglass. Se hvor søt! ;)




Sommeren er over, og min første arbeidsdag er overstått. Første dagen er alltid litt rar, men når man bare får dreisen i kroppen igjen, så går det så det suser. Og det er jo utrolig deilig også!

Man kommer hjem etter jobb - lufter hunden, koser med katten, spiser middag, snekrer litt, syr litt (Ja, jammen har jeg fått meg symaskin! Holder på med mitt andre prosjekt som dere kanskje får se resultatet av) og ser litt på tv.

Man gleder seg veldig til neste helg allerede når den siste er overstått. Og det er det som er så deilig!




Godbiter fra Naxos<3


Men så er det de dagene jeg ikke gleder meg så veldig til. Dager hvor jeg har sovet dårlig og får hodepine. Dager hvor jeg glemmer en haug med ting. Dager hvor alt går galt. Dager hvor jeg må ha bilen på verksted. (Den dagen kommer torsdag 2. sept. gulp!)



Og dager hvor jeg skal gå tur med hunden, og den bare går på tre bein.





Min fantastiske elgknagg, som straks henger på veggen.


Det var nemlig dagen i dag. Jeg skulle gå tur med Nellipropelli før jobb. Jeg går inn på rommet hvor hun ligger, og ut kommer hun. Hoppende. På tre bein.



Åhneiåhneiåhnei!






Ringer Mannen; "Så du at Nelli halta når du tok ho ut??"

Mannen svarer med stoisk ro - at ja, han hadde sett ho halta litt.

"Halter litt?? Ho går jo ikke på det ene beinet engang!!"








Døde kråkeboller er utrolig dekorative!



Da jeg legger på, ser jeg skrekkscenarioet for meg: Jeg må til vetrinæren i nabobyen, må ringe å gi beskjed på jobb at "Ehm, jeg kan ikke komme enda, for Nelli halter...." , må vente der inne til det blir ledig tid til hunden og den paniske eieren og sitte i uvisshet å vente mens de undersøker.




Og mitt nest nyeste kjøp. Love it!!


Men det var skrekkscenarioet.

I virkeligheten kikker jeg under Nellis bein, og hva ser jeg på første øyekast?

Jo, en kjempeflått av et beist. Midt mellom tredeputene!

Stakkars dyr.. Er det rart ho ikke vil gå på beinet!?




Og bare for å få sagt det. "Panisk eier" tenker du.

Jeg har for lengst innsett at det er jeg.

Sånn er det bare med den saken!


Dere skulle sett meg forrige uke når Nelli plutselig blødde og frådet fra munnen. ^^.

Midt i telefonsamtalen med vetrinæren fant jeg grunnen.

Hun hadde tygget på en gigaflått som hadde hengt i øret hennes og blitt så stor at den slapp taket av seg selv.

...Jammi...


Hm..

Nå har jeg skjønt at jeg må til vetrinæren i nabobyen likevel.

Flåttmiddelet har nok mista sin virkning.





Det er ikke barebare med dyr og eiernes overfølelser.







Som dere ser så har ikke bildene noe som helst med det jeg har skrevet.

Sånn ble det bare i dag. =)







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg setter stor pris på at du legger igjen en liten hilsen til meg. Tusen takk! :)