fredag 16. juli 2010

"Åhherreli, jeg vil ikke!"

Jeg er egentlig veldig forsiktig og pysete. Jeg er som regel den første som backer ut når det kommer til stykket, den som bruker en halvtime på å komme seg ut i sjøen (18 grader) og den som står på bakken med måpende munn når de andre når de kjører berg og dalbane.

Men nå har jeg fortjent medalje.

Jeg sa ja til å bli med på Paintball. Eller, jeg sa ikke helt ja. Jeg har, av en eller annen merkelig grunn, alltid hatt lyst til å spille Paintball. Kanskje samme merkelige grunnen til at jeg alltid har hatt lyst til å være i militæret. Men som jeg har skjønt blir i tøffeste laget for meg.

Så jeg tok på meg masse klær, og med meg masse klær. Jeg tenkte: I tilfellet jeg er så modig, så skal jeg ihvertfall være forberedt!

Det går ikke an å være forberedt på noe sånt.

I det man kommer inn på området, skjer det er eksplosjon i kroppen. Hjertet banker vilt, er nesten på vei ut gjennom brystet, svetten siler, og all fornuft i hjernen skriker: JEG VIL IKKE, JEGVILIKKE, SHITSHITSHIT! NEINEINEI!

Men så... klarer man plutselig å skyte tre stykker! Seieren bobler i kroppen og man heiser knytteneven og roper: YESS!! Jeg er i gang!!


Helt til man får en forferdelig påminnelse om at man er utenfor sin trygge ramme og hverdag. En kraftig salve treffer rett på innsiden av låret, rett over kneet.



11 cm langt, 8 cm bredt..
No need say more..
Det var gøy å spille Paintball. Adrenalinet passet ganske godt på meg.
Men jeg vet at neste gang trengs det mye overtalelse før jeg går med på å spille. Og den gangen kommer også alt i kroppen til å skrike: NEI! Du kommer til å dø!
Jeg kommer til å grue meg, og jeg kommer til å angre.

2 kommentarer:

  1. Huff da, det så absolutt ikke godt ut!
    Men jeg skjønner hva du mener, jeg har også alltid hatt lyst til å spille paintball, men det har aldri blitt noe av.
    Virker som et skikkelig adrenalinkick, så får se om jeg en gang tør ;)

    Ha en fin julikveld :)

    SvarSlett
  2. Modig gjort, og det så absolutt ikke godt ut, skikkelig blå merke.

    En av mine eldste spilte paintball, husker jeg tenkte at det kunne vært artig å prøvd, men når jeg ser det her, tror jeg at jeg revurderer det hele.

    Mvh Mimmi-Leone

    SvarSlett

Jeg setter stor pris på at du legger igjen en liten hilsen til meg. Tusen takk! :)