søndag 11. april 2010

Hipp hurra og meant to be!





I disse dagene blir livet inne i huset lite prioritert. Jeg ser at det er ting som skulle vært gjort. Det er invasjon av kaniner, og andre dyr. Men det får heller stå til:o)
Det jeg foretrekker å bruke dagene på er pusling ute i hagen.
Men ikke la deg lure, jeg innehar ikke kunnskaper om blomster og planter. Når jeg pusler i hagen så jobber jeg med riva, svir av litt gress, drikker kaffe og prøver vel også etterhvert å klippe rosebusken. Ellers om dagen er jeg også i krig. Jeg og mannen er i krig med den største stikkebusken du kan tenke deg! Det er ikke bare i huset det er invasjon. Stikkebusken er i god gang med å overta store deler av tomta. Neste helg blir det store slaget. Da får vi se om vi vinner eller taper.


Men nå skulle jeg egentlig ikke bruke dette innlegget på å snakke om stikkebusker. Jeg har nemlig vært på Villmarksmesse. Jeg liker godt å gå på messer. Spesielt messer der man finner noe man ikke visste at man ønsket seg!


For parallelt med Vilmarksmessa gikk også en hagemesse. Og heldigvis for meg var det en eldre herremann uten bart som var på denne hagemessa for å selge hjemmelagede sveler. Rett før møtet med herremannen hadde jeg oppdaget en fantastisk dame som lager møbler. Dama lager kopier av benker hun har sett på bilder fra forskjellige årstall. For hånd! Resultatet er helt nydelig! Og jeg vet allerede nå at jeg, en eller gang i livet, kommer til å eie en av dem.





Men tilbake til herremannen;


Jeg var nå kommet inn i interiørmodus, etter å ha vært i villmarkmodus i mange timer. I forbifarta legger øynene seg automatisk på bordet. Bordet med stor B, og små lemmer.

Jeg stopper. Studerer. Lar øynene fly fort over standen. Og så har jeg bestemt meg. Dette bordet skal jeg ha!

Herremannen er utrolig hyggelig, og vi blir stående å prate litt. Og takket være en pappa som ikke fins flau, så fikk vi vite at "alt er til salgs!". HURRA!









Vi avtaler at dette bordet skal bli mitt om noen timer. Vi ble gående å tustevente, for bordet var tross alt mannens arbeidsbord! Han hadde både takke, sveler på rist og syltetøy stående oppå.


Nå klokka da er halv seks, går vi for å hente det. I standen møter vi mannen, og det som tydeligvis er kona. Heldigvis for meg så var ikke kona på standen første gangen. For kona var nemlig helt overgitt over mannen sin. Tenk at han kunne selge arbeidsbordet!


Det er da man tenker hipp hurra, og meant to be!









Man kan aldri vite hvor man kommer over noe man bare må ha. Det er det som er så gøy! Man kan finne skatter over alt!

Nå gleder jeg meg bare til neste år når det er tid for messe igjen. Mon tro hva jeg finner da? :o)








Ha en strålende uke!









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg setter stor pris på at du legger igjen en liten hilsen til meg. Tusen takk! :)